torsdag 19. februar 2009

“Hyggelige” selgere

Hvorfor tror selgere at de skal kunne tvinge meg (snakke meg i senk) til å kjøpe produktene og tjenestene deres? Det funker sikkert på noen.

De ringer meg, og fordi jeg normalt er ganske høflig legger jeg ikke på røret umiddelbart, så jeg må høre på en lang tirade før jeg endelig får sagt at jeg ikke er interessert. Da blir de sure. Sikkert fordi de føler de har kastet bort tiden sin. Men det var ikke mitt valg! Så ikke bli sur på meg.

I ett tilfelle hadde jeg latt meg overtale, etter mye tålmodighet, til å opprette et NUF (Norwegian Creatures, web og info kommer snart) for gården vår, men selgeren ga seg ikke og ville selge oss holding-selskap. For å utsette hele den slitsomme samtalen sa jeg at jeg kunne ringe tilbake senere. Nei det trodde han ikke noe på og ble sur. Holding-selskap kan ofte være et poeng, men ikke for oss i vår situasjon nå.

Ikke press meg. Da sier jeg nei.

Noen råd til håndtering av selgere på telefonen uten å bli uhøflig? Jeg hater å bli tvunget til å oppføre meg som en drittsekk.

1 kommentar:

Fride sa...

Det fungerer veldig bra å si at du er ettellerannet under 18! Det hender at jeg tar telefonen når det ikke er noen andre hjemme og det er en undersøkelse eller noe. Da spør de hyggelig om de kan få gjøre en undersøkelse. Første spørsmål "Hvor gammel er du?". Da har jeg elegant blitt "avvist" når jeg har fortalt dem om alderen min.

Det aller mest irriterende er jo selgere som ringer om igjen og om igjen, og faktisk sier de skal ringe tilbake, og man sier at folk ikke er hjemme, men likevel så ringer de til omtrent samme tidspunkt hver dag. Kanskje det er andre mennesker som går på jobb?